.png){kind=logo}
(Foto:Fehmern.com)
På sørspissen av Lolland i Danmark ligger den lille havnebyen Rødby — et sted mange kanskje bare forbinder med ferger og raske avreiser mot kontinentet. Jeg har selv alltid sett Rødby som en mellomstasjon, en plass jeg hastet gjennom uten å tenke så mye over.
Rødby – fra gjennomreise til oppdagelse
Historisk sett har Rødby, som kan spores tilbake til middelalderen, vært en travel havn. Byen vokste på 1800-tallet gjennom torvdrift og jordbruk, men det var først med fergeforbindelsen Rødby–Puttgarden i 1963 at byen virkelig ble en moderne port mellom Skandinavia og Europa.
For meg har Rødby alltid vært en transitthavn. Enten på vei ut på kontinentet med varer i en semitrailer, eller på ferie til husbytte i Sveits, Storbritannia eller Frankrike. Stresset med å rekke ferga, stresset med å komme seg videre. Jeg stoppet aldri opp. Ikke før nå.
Denne gangen var Rødby faktisk destinasjonen. En spesiell EarthCache lokket meg hit — en geocache som utfordrer deg til å lære om geologi og historie. Cachen tok meg til to enorme steiner av urgammel gneis, hentet opp fra havbunnen under byggingen av den nye tunnelen. En mektig påminnelse om naturens egen tidsskala. Og et viktig minne for fremtiden. Utrolig bra at de ikke ble destruert, men lagt her til informasjon.
Utsiktspunktet Pilen
Det er dårlig utnyttelse av tiden å bare ta én cache — cachen førte meg også ut til utsiktspunktet Pilen. Med litt skjelvende bein, sug i magen og en plattform som beveget seg under meg — men heldigvis med solide rekkverk å holde seg i — sto jeg der i vinden og lyset fra Fehmarnbelt og tok for alvor inn det enorme som var i ferd med å skje: En ingeniørbragd av de sjeldne, i tett samspill med naturens egne lover.
Geocachingen gjorde det som skulle vært et raskt stopp til et par timer fylt med oppdagelser. Og ikke minst god læring på den nye transportkorridoren. Jeg fikk mye god kunnskap på den lille turen. Jeg har oppsummert litt fra besøket mitt i teksten under.
Fuglenes fluktlinje – en naturlig korridor
Vogelfluglinie — "fuglefluktlinjen" — har sitt navn fra de millioner av fugler som år etter år trekker mellom Skandinavia og Mellom-Europa, rett over Fehmarnbelt. For disse fuglene er området et livsviktig hvilested. Det er her mange av de trekkfuglene jeg ser utenfor huset mitt i Harstad mellomlander. En bevaring av dette området er svært viktig for hele Skandinavia.
Når gigantiske prosjekter som Fehmarnbelt-tunnelen bygges, er det derfor ekstra viktig å ta vare på denne naturlige korridoren. Les mer om miljøtiltakene her.
Utbyggingen av Fehmarnbelt-tunnelen
Fehmarnbelt-tunnelen skal bli verdens lengste senketunnel for bil og tog, 18,2 kilometer lang.
Bilister vil bruke cirka 10 minutter.
Togpassasjerer vil krysse på rundt 7 minutter.
Ved Rødbyhavn reiser det seg nå en hel industri av betongelementer — kolossale moduler som snart skal senkes ned i havbunnen. De to gamle steinene jeg fant via EarthCachen er en direkte påminnelse om hva menneskene måtte flytte på for å få dette til.
Bevaring av natur og trekkruter
Tunnelarbeidet skjer ikke uten hensyn. Store tiltak beskytter økosystemet:
Miljøskånsom mudring for å verne havbunnen.
Støydempende teknologi for å skåne niser og marint liv.
Kunstige rev og restaurering av våtmarker for å erstatte tapte habitater.
Alt dette skjer i tett samarbeid med naturvernorganisasjoner.
Rødby og Europas nye forbindelse
Når tunnelen åpner i 2029, vil reisetiden mellom København og Hamburg krympe fra 4,5 til 2,5 timer med tog. Tunnelen blir en viktig del av ScanMed-korridoren — den store transportåren mellom Skandinavia og Middelhavet.
For Rødby betyr det:
Nye arbeidsplasser i logistikk, transport og turisme.
Friskt liv til økonomien på Lolland.
Større tilgjengelighet til Europas store byer.
Og for fuglene? Deres eldgamle vei over Fehmarnbelt vil fortsatt være der — fri, uforstyrret og trygg. Akkurat som naturen selv har tenkt det.
