Slik gikk vår elbilferie fra Nord-Norge til London i 2024 – 7 land og 53 ladestopp

🧭 Fra nordnorske fjell til London Eye

Med god erfaring fra sommeren 2022 var det på tide med en ny tur ut i den store verden. Ungdommene hadde valgt London som reisemål, og pappaen var ikke uenig. Reiselysten var sterk, Teslaen var ladet, og ABRP-planen finjustert. Det var klart for sommerens elbileventyr 2024!

Totalt antall kilometer: 7 922 km
Bil: Tesla Model X 90D
Varighet: 06. juli – 21. juli (16 dager)
Antall ladestopp: 53 (med stort og smått)
Land vi kjørte gjennom: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, England

🔋 Forberedelser og rutetanker

Vi visste fra tidligere turer at nøkkelen til en god elbilreise er en god blanding av fleksibilitet og planlegging. Med en 90D-modell har vi god rekkevidde, men ikke ubegrenset – så vi la inn både nødvendige ladestopp og gode pauser. Målet var å gjøre selve reisen til en del av ferien, ikke bare et middel for å komme frem.

📍 Etappe 1: Harstad – Stjørdal

Dato: 6. juli
Kjøredistanse: ca. 906 km

Første dag på tur, og stemningen i bilen var på topp. Vi forlot Harstad på morgenen med Teslaen fulladet og både folk og bagasje på plass. Målet for dagen var Stjørdal – en solid første etappe på rundt 900 km.

Første ladestopp ble på Fauske Supercharger, en klassiker for mange nordnorske elbilister. Her fikk vi påfyll både i batteriet og kaffekoppen. Etter en times kjøring videre begynte trøttheten å melde seg, så vi tok et ekstra stopp i Saltdal. Der tok jeg rett og slett et kvarter "på øyet" i bilen – en kjapp powernap som gjorde underverker. Ikke planlagt, men helt nødvendig. Alt for trafikksikkerheten!

Turen gikk videre til Mosjøen, hvor vi ladet og tok en god middagspause. Her fikk vi tid til å senke skuldrene litt og kjenne på feriefølelsen. Siste ladestopp for dagen ble i Grong, der vi også kjøpte is – det var varmt og godt, og en perfekt liten belønning før siste etappe inn til Stjørdal.

Vi ankom sent på kvelden etter en lang, men fin dag på veien. Første dag unnagjort – og både bil og folk fungerte som de skulle.

📍 Etappe 2: Stjørdal – Gardermoen

Dato: 7. juli
Kjøredistanse: ca. 472 km

Vi startet dagen på Quality Hotel Værnes Airport med et solid frokostbord – akkurat det man trenger før en ny kjøredag. Mens vi forsynte oss med egg og bacon, fikk bilen sitt eget påfyll: jeg hadde kjørt den til Superchargeren ved hotellet rett før vi spiste, slik at vi kunne starte dagen med nesten fullt batteri. En liten elbil-luksus som gir ro i sjelen. Og hovedgrunnen til valg av hotell.

Dagens rute gikk sørover via Østerdalen, som byr på lange, rette strekninger og lite stress – med unntak av denne søndagen. Da vi kom til Alvdal Supercharger, møtte vi den ene virkelig utfordringen på hele turen: ladekø. Køen var lang, og biler sto helt ut i veibanen. Ikke ideelt.

Jeg tok en kjapp venderunde og svingte innom Circle K, og akkurat i det vi kom inn på plassen, kjørte en bil ut. Jeg ventet noen sekunder for å se om det var noen som sto i kø – det var det ikke. Vi var heldige. Jeg kalkulerte at vi trengte omtrent 50 % batteri for å nå Elverum uten den store ladeangsten.

Vi nådde Elverum med god margin, hvor vi ladet solid og godt – og samtidig tok en pause og spiste middag på Burger King, som ligger rett ved ladestasjonen. En overraskende god kombinasjon, og veldig praktisk. Selv om det ikke akkurat er helsekost. Men ferie er ferie.

Siste strekket inn til Gardermoen gikk uten problemer, og vi ankom Quality Hotel Gardermoen på kvelden. Der fikk bilen stå trygt og lade over natten på hotellets egne ladere. Effektivt, rolig og en god avslutning på dag to – og den eneste dagen vi måtte takle ladekø på hele turen. Note to self: Ikke sats på lading når folk skal ned fra hytta i Trysil.

📍 Etappe 3: Gardermoen – Østfold

Dato: 8. juli
Kjøredistanse: ca. 126 km

Etter to lange kjøredager ble etappe 3 en velfortjent rolig dag. Vi hadde overnattet på Quality Hotel Gardermoen, og det fine med å bo på et av flyplasshotellene er nettopp dette: man kan sove ut. Ingen stress med å rekke noe som helst – vi tok oss god tid til frokost og en rolig start.

Mor i huset ankom med shuttlebuss fra flyplassen – noe som gjorde logistikken enkel og stressfri. Vi slapp unna maset med å hente på Gardermoen, og kunne heller møtes på hotellet til en felles frokost.

Resten av dagen handlet om å samle flokken. Sønnen, som hadde reist i forveien noen uker tidligere, ventet i Østfold. Der kombinerte vi gjenforening med et hyggelig familiebesøk, og overnattet på en helt fantastisk hytte – helt gratis. Komfortnivået var i særklasse.

Alt i alt en rolig, sosial og deilig dag før vi skulle ta fatt på fergeturen og resten av Europa.

📍 Etappe 4: Østfold – Lübeck (via Sverige og Danmark)

Dato: 9. juli
Kjøredistanse: ca. 905 km

Dette ble turens lengste kjøredag – både i antall kilometer og antall inntrykk. Vi startet dagen i Østfold, men det tok litt tid før vi kom oss avgårde. Hytta vi overnattet på hadde ikke lademuligheter, så første stopp ble en kort ladingspause i Strømstad, hvor vi samtidig benyttet sjansen til å fylle opp kjøleboksen før vi tok fatt på veien sørover.

Resten av dagen gikk stort sett i ett, med Sverige på langs, Danmark på tvers – og en liten bit av Tyskland på tampen. I Trollhättan tok vi en avstikker og ladet mens vi inspiserte Bohus Fästning – et lite historisk pust i bakken.

Vi fortsatte sørover langs den svenske vestkysten og tok middag i Halmstad, før vi suste videre med korte ladestopp i Køge og på Lolland. Deretter var det klart for fergen fra Rødby til Puttgarden, som markerte overgangen til Tyskland.

Vi ankom Lübeck først klokken 02:00 om natten, slitne, men lettet. Innsjekkingen gikk ikke helt smertefritt – automaten ville ikke samarbeide med en gang – men etter litt plunder fikk vi endelig kommet oss inn og i seng. Hotellet hadde dessverre ikke lademuligheter, så det ble ikke strøm på bilen denne natten – men heldigvis hadde vi nok på tanken til neste dag.

En lang og intens etappe, men med god flyt og strategiske pauser ble det faktisk en fin dag på veien – og en bragd å se tilbake på.

📍 Etappe 5: Lübeck – Voorthuizen

Dato: 10. juli
Kjøredistanse: ca. 466 km

Etter noen timer på øyet i Lübeck, var vi klare for en ny dag på veien – heldigvis med visshet om at dette ville bli den siste lange transportetappen på en stund. Vi hadde nemlig booket overnatting i Voorthuizen fra 10. til 13. juli, og så frem til å lande litt etter mange kilometer bak rattet. Siden det ikke var lader på hotellet og vi hadde booket hotell uten frokost, startet vi dagen ved superladeren ved Cafe de Sol i Lübeck. Man kan ikke få bedre start på dagen enn ferske bakevarer og nykokt kaffe. Energilagrene på både bil og folk ble fylt opp. En hel time tok det, og det var ikke bilen som begrenset oss. Den var ferdig lenge før oss.

Dagen bar preg av effektiv kjøring, og vi holdt god flyt gjennom Nord-Tyskland og inn i Nederland. Teslaen fikk sine vanlige ladestopp underveis, og både folk og batteri ble fylt opp jevnt og trutt. Vi ankom Voorthuizen utpå ettermiddagen, og det var godt å pakke ut, roe ned og vite at bilen kunne få stå i ro noen dager.

De neste dagene brukte vi godt:
🎢 Ungdommene fikk boltre seg i Efteling, en av Europas mest fantasifulle fornøyelsesparker, med alt fra skumle hus til spektakulære berg- og dalbaner.
🌬️ Vi voksne tok en rolig tur til Kinderdijk, der vi ruslet langs de ikoniske vindmøllene og nøt både landskap og lav puls.
🌆 Og så ble det selvsagt en dag i Amsterdam, hvor vi blant annet fikk sett Anne Franks hus fra utsiden, og tok turen innom Hard Rock Cafe. Der var musikken på topp – maten, kanskje litt mindre – men man kan jo ikke få alt.

Et kjærkomment avbrekk fra langkjøring, og en fin balanse mellom familieaktivitet, kultur og ren avslapning.

📍 Etappe 6: Voorthuizen – London (via Eurotunnel og Dunkirk)

Dato: 13. juli
Kjøredistanse: ca. 520 km

Etter to fine og avslappende dager i Voorthuizen, var det endelig tid for å sette kursen mot reisens mål: London. Vi hadde fått senket skuldrene, opplevd Nederland, og nå var vi klare for nye veier, venstrekjøring og britisk storbyliv.

Før vi forlot det europeiske fastlandet tok vi en viktig avstikker: stranden i Dunkirk. Vi ønsket å stoppe der for å minnes de falne, og se det historiske stedet med egne øyne. Det var en stille og tankevekkende stund – å stå på stranden hvor tusenvis av soldater ventet på evakuering under andre verdenskrig gir perspektiv. Museet var dessverre stengt for dagen, men det å se området slik det ligger i dag var sterkt i seg selv.

Derfra gikk turen videre til Eurotunnelen, som lenge har stått på ønskelisten min. Vi har tidligere tatt bilen med tog i Sveits, men å krysse Den engelske kanal på denne måten var noe helt annet. Det var både effektivt og fascinerende: å kjøre bilen ombord i en togvogn, sette den i park, og bli fraktet under havet – på under en halvtime – er nesten uvirkelig.

Det er klart: det koster mer enn en vanlig ferge. Men nå har vi prøvd det – og krysset av enda en ting på bucketlisten.

Så var vi på britisk jord – og med det kom det store spørsmålet: hvordan går det med venstrekjøring? Svaret? Overraskende bra. Det hjalp nok mye at vi stort sett kjørte på motorvei, hvor det er vanskelig å gjøre den store feilen. Navigasjonen tok oss trygt frem til hotellet i London, og plutselig var vi der – klare for storbyferie.