En pappa, ei datter og en sjiraff – reisen sørover i 2015

En pappa, ei datter – og en sjiraff

1. juni 2015 var vi på vei sørover for å bytte inn den blå Subaruen i en sort elbil. Jeg hadde egentlig ikke forventet å få selskap på turen, men vår eldste datter hadde veldig lyst til å være med pappa på tur – og da ble det oss tre: en pappa, ei datter og en sjiraff. Et perfekt reiseselskap.

En rolig rute sørover

Det finnes mange måter å komme seg fra Harstad til Oslo på. Denne gangen falt valget på en kjent og rolig rute: E6 sørover til Junkerdalen, videre over til Arjeplog og den lille stikkveien ned til Slagnäs. Der møtte vi E45, som tok oss et godt stykke sørover før vi svingte av mot Norge igjen ved Østby. En strekning jeg har kjørt mange ganger før – både med personbil og tyngre kjøretøy – og som byr på lite trafikk og mye natur. Veien har grei standard, og lange rette strekninger som gjør bilkjøringen til en lek. Utfordringen, i hvert fall i 2015, er at man er avhengig av å planlegge overnattingene bedre. Mange hoteller stenger resepsjonen tidlig. Det samme med “Mackene”. De tar tidlig kveld.

Geocaching og gode pauser

Når man reiser langt sammen med ei ung dame, må det legges inn noen ekstra stopp. Heldigvis hadde vi en felles aktivitet vi kunne kose oss med underveis: geocaching. Det er en hobby som passer perfekt når man trenger pauser fra kjøringen – og ikke minst når man er elbilist.

Lading tar tid, spesielt når man kjører en eldre Leaf, og da er det fint å ha noe å gjøre mens batteriet fylles opp. Geocaching gir både aktivitet og små oppdagelser langs ruta, og gjorde turen ekstra minneverdig. Vi fikk både rørt litt på kroppen og opplevd nye steder vi ikke ville oppdaget uten denne jakten på skjulte skatter i naturen.

Elbil i 2015 – en annen tid

I 2015 var Norge fortsatt ganske fersk når det gjaldt elbilisme. Hurtigladenettverket var dårlig utbygd, særlig nord for Trondheim. Jeg vurderte et øyeblikk om vi skulle kjøre elbilen helt hjem til Harstad – men den tanken ble raskt lagt bort.

Vi kunne nok ha kommet oss til Steinkjer med en god porsjon planlegging og tålmodighet, men derfra og nordover var det svært glissent med hurtigladere. Det ville krevd mange overnattinger, og det var vi ikke helt klare for da. Så hjemturen var det Norwegian som ordnet for oss. “Noe” raskere enn å kjøre elbil med 10 mils rekkevidde.

I dag ville den samme turen vært langt enklere og raskere – men det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Det ville uansett tatt lang tid med en Nissan Leaf anno 2012.