.png){kind=logo}
“Jeg vurderer elbil, men den må ha minst 1000 km rekkevidde før det er aktuelt.”
Hørt det før? Kanskje du har sagt det selv. Men er det egentlig et rimelig krav – eller holder vi fast ved gamle vaner og forventninger som ikke lenger gir mening?
Hva bruker vi egentlig rekkevidden til?
En dieselbil med 1000 km rekkevidde er imponerende – men hvor ofte kjører du egentlig 1000 km i ett strekk uten pause? For de aller fleste handler hverdagen om korte turer til jobb, butikk, skole og fritidsaktiviteter. Likevel er det mange som lar langturene styre bilvalget. Den ene turen i året, der du kanskje kjører mer enn rekkevidden til elbilen, får bestemme alt – mens du til daglig kanskje klarer deg med å lade elbilen én gang i uken. Det sier noe om hvilke behov vi tror vi har – og hvilke vi faktisk har.
Elbiler har allerede mer enn god nok rekkevidde for det daglige behovet. En bil med 400–500 km rekkevidde dekker mer enn 90 % av folks kjøring uten behov for å lade underveis. For langturer finnes det etter hvert god dekning av hurtigladere – og bilen lader mens du tar en kaffepause.
Erfaringer fra virkeligheten: 1000 km-testen
En som har dokumentert dette grundig er Bjørn Nyland – også kjent som «Teslabjørn». Han er en norsk elbilentusiast og YouTuber som har testet 183 forskjellige biler på en fast 1000 km-teststrekning. I testene måles reell kjøretid inkludert ladestopp, og resultatene gir et realistisk bilde av hvordan elbiler fungerer på langtur.
Som referanse brukte han to ikke-elektriske kjøretøy: en Nissan X-trail diesel og en Toyota Mirai hydrogenbil. Dieselbilen satte standarden med en tid på 8 timer og 35 minutter. Den beste elbilen til nå, en Tesla Model S Long Range, gjennomførte samme distanse på bare 8 timer og 55 minutter – kun 20 minutter tregere. Til sammenligning har 52 elbiler klart hele 1000 km-runden på 10 timer eller mindre. Det betyr at 28,4 % av de testede kjøretøyene leverer ytelse på nivå med eller tett opptil den tradisjonelle referansen – og dette forbedres stadig etter hvert som nye modeller lanseres. Og med 52 forskjellige biltyper som allerede har klart testen, finnes det nå et bredt utvalg å velge i – både når det gjelder pris, størrelse og merke.
Er en samlet pause på rundt 1,5 time egentlig mye når man skal tilbakelegge 1000 kilometer? I sammenligningen Bjørn Nyland har foretatt er dette den ekstra tiden 28,4 % av de testede elbilene bruker i forhold til dieselreferansen – og de tilbakelegger hele distansen med kun denne forskjellen. Til sammenligning har tungtransporten krav om 45 minutters pause etter 4,5 timers kjøring – et krav som handler om trafikksikkerhet. Kanskje kan vi si at ladepausene underveis ikke bare er nødvendige for bilen, men også for føreren. En naturlig stopp for å strekke på beina, spise og hente ny energi.
En ny måte å tenke på
Å kreve 1000 km rekkevidde i en elbil er som å kreve at mobiltelefonen må holde i en uke på én lading. Det kan være praktisk, men er det nødvendig? Elbilen lades ofte hjemme – ikke på bensinstasjonen. Du starter altså hver dag med “full tank”. Det er en helt annen bruksmåte enn vi er vant til.
I tillegg er elbiler mer effektive. De bruker mindre energi per kilometer, og lading koster ofte en brøkdel av drivstoffprisene. For mange blir det billigere, enklere – og renere.
Hva koster egentlig den ekstra rekkevidden?
Lengre rekkevidde betyr større batteri. Og større batteri betyr høyere pris, mer vekt, og større ressursbruk i produksjonen. For å tilfredsstille “rekkeviddekravet” må vi altså akseptere dyrere biler, mer miljøbelastning og potensielt sløsing med kapasitet som sjelden brukes.
Det er litt som å kreve at alle må ha en 12-seters minibuss – i tilfelle man en gang i året skal på hyttetur med storfamilien.
Er det trygghet – eller vane?
I dag finnes hurtig- og lynladere ved stadig flere plasser. Matbutikker har oppdaget at de kan kapre kunder ved å tilby lading mens vi handler, og restauranter og veikroer gjør det samme. Om få år vil alternativene være enda bedre – vi går mot en hverdag der du knapt kan stoppe noe sted uten at det finnes lademulighet.
Ved å bruke 20–30 sekunder på å koble til laderen når du uansett stopper, bidrar du til å viske ut skillet mellom elbil og dieselbil. Lading blir bare en naturlig del av stoppet – ikke en ekstra tidstyv.
Bak kravet om lang rekkevidde ligger ofte en følelse av trygghet. Det er forståelig. Vi liker å vite at vi kommer frem uten å tenke på det. Men kanskje handler det også om uvane – om at vi ikke helt har vent oss til en ny måte å bruke bil på.
Å eie elbil innebærer litt mer planlegging på langtur, men samtidig mindre stress i hverdagen. Og jo flere som bytter – jo bedre blir tilbudet. Laderne kommer dit folk kjører, fordi folk kjører dit det finnes ladere. Det er en positiv spiral.
Tør vi slippe taket?
Kanskje handler dette ikke om rekkevidde, men om mot. Mot til å stille seg spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig – og hva er bare gammel vane?
Elbilen trenger ikke være “bedre enn dieselbilen på alle punkter” for å være et bedre valg totalt sett. Hvis vi venter på perfeksjon, risikerer vi å gå glipp av løsninger som allerede er gode nok – både for oss og for planeten.
Translations: English
Comments